Øystein Gullvåg Holter

MostBet üzerinde bahis yaparken dikkat edilmesi gereken baz? stratejiler ve ipuçlar?, bahis deneyiminizi daha kârl? hale getirebilir. ?lk olarak, ara?t?rma yapmak her zaman önemlidir. Bahis yapmadan önce, tak?mlar?n veya sporcular?n son performanslar?n?, sakatl?k durumlar?n? ve aralar?ndaki geçmi? kar??la?malar? incelemek faydal? olacakt?r. MostBet, kullan?c?lar?na geni? bir istatistik yelpazesi sunarak bu konuda büyük kolayl?k sa?lamaktad?r.

Bahis stratejileri aras?nda en popüler olanlardan biri de de?er bahsi yapmakt?r. De?er bahsi, oranlar?n yanl?? de?erlendirildi?i durumlarda f?rsatlar? yakalamak anlam?na gelir. Örne?in, bir tak?m?n kazanma olas?l??? %60 iken, MostBet’te bu oran %50 olarak verilmi?se, bu durumda de?er bahsi yap?labilir. De?er bahsi stratejisini kullan?rken:

• Tak?mlar?n gerçek kazanma olas?l?klar?n? analiz edin.
• Oranlar?n yanl?? de?erlendirildi?i f?rsatlar? belirleyin.
• Sab?rl? olun ve sadece emin oldu?unuz durumlarda bahis yap?n.

Bir di?er önemli nokta ise bankroll yönetimidir. Bahislerde uzun vadede ba?ar?l? olman?n anahtar?, paran?z? do?ru yönetmektir. MostBet üzerinde bahis yaparken, bütçenizi a?mamaya özen gösterin ve her bahis için ay?rd???n?z miktar? sabit tutun. Bu sayede kay?plar?n?z? minimize edebilir ve uzun vadede kazançl? ç?kabilirsiniz.

Son olarak, MostBet’in sundu?u canl? bahis seçeneklerini de?erlendirmek de oldukça avantajl? olabilir. Canl? bahisler sayesinde maç esnas?nda geli?meleri takip ederek daha bilinçli kararlar verebilirsiniz. Bu tür bahislerde dikkatli olmak ve h?zl? dü?ünmek önemlidir; çünkü oranlar anl?k olarak de?i?ebilir. MostBet’in kullan?c? dostu arayüzü ve h?zl? güncellenen oranlar? ile canl? bahislerde avantaj elde edebilirsiniz.

Farkl? Bahis Türleri ve Oranlar Mostbet Platformunda

Mostbet platformu, bahis severlere çe?itli bahis türleri ve çekici oranlar sunarak, kullan?c? deneyimini zenginle?tirmeyi hedeflemektedir. Spor bahislerinden casino oyunlar?na kadar geni? bir yelpazede hizmet veren Mostbet, kullan?c?lar?na hem e?lenceli hem de kazançl? bir deneyim sunmaktad?r. Platformda yer alan farkl? bahis türleri aras?nda tekli bahisler, kombine bahisler ve sistem bahisleri gibi seçenekler bulunmaktad?r. Her biri farkl? stratejiler gerektiren bu bahis türleri, oyuncular?n kendi oyun tarzlar?na uygun seçimler yapmalar?na olanak tan?r.

Mostbet’in sundu?u oranlar, piyasadaki birçok rakibine k?yasla oldukça rekabetçidir. Bu durum, oyuncular?n daha yüksek kazanç elde etme ?ans?n? art?rmaktad?r. Örne?in, futbol maçlar?nda sunulan oranlar genellikle 1.50 ile 3.00 aras?nda de?i?irken, basketbol ve tenis gibi di?er spor dallar?nda da benzer cazip oranlar mevcuttur. A?a??daki tablo, baz? popüler spor dallar?ndaki ortalama oranlar? göstermektedir:

Bahis tutkunlar? için canl? bahis seçene?i de oldukça ilgi çekicidir. Mostbet platformunda canl? bahis yapmak, maç?n gidi?at?na göre anl?k kararlar almay? ve heyecan? art?rmay? mümkün k?lar. Canl? bahislerdeki oranlar sürekli olarak güncellenir ve bu da oyunculara stratejik avantajlar sa?lar.

Sonuç olarak, Mostbet platformu sundu?u çe?itli bahis türleri ve rekabetçi oranlarla kullan?c?lar?n?n beklentilerini kar??lamaktad?r. Hem yeni ba?layanlar hem de deneyimli oyuncular için geni? bir seçenek yelpazesi sunan platform, her geçen gün daha fazla ki?inin ilgisini çekmektedir. Mostbet’in sundu?u olanaklarla siz de ?ans?n?z? deneyebilir ve keyifli bir bahis deneyimi ya?ayabilirsiniz.

Hesap Güvenli?i ve ?ifre Olu?turma MostBet Üzerinde

Bahis platformlar?nda güvenlik, kullan?c? deneyiminin en kritik unsurlar?ndan biridir. MostBet, kullan?c?lar?n?n hesaplar?n? güvende tutabilmeleri için baz? temel ad?mlar önerir. Öncelikle, ?ifre olu?turma sürecinde dikkat edilmesi gereken birkaç önemli nokta vard?r. Güçlü bir ?ifre, hesap güvenli?ini sa?lamak için ilk ad?md?r. ?ifreniz en az 8 karakter uzunlu?unda olmal? ve harf, rakam ve özel karakter kombinasyonlar?ndan olu?mal?d?r.

Güçlü bir ?ifre olu?tururken ?u ad?mlar? izleyebilirsiniz:

• Büyük ve küçük harfler kullan?n.
• Rakamlar ekleyin.
• Özel karakterler (!, @, #, $, vb.) dahil edin.
• Kolay tahmin edilemeyecek bir ifade seçin.

?ifrenizi düzenli aral?klarla güncellemek de önemlidir. MostBet, kullan?c?lar?na her üç ayda bir ?ifrelerini de?i?tirmelerini önerir. Bu de?i?iklikler s?ras?nda eski ?ifrelerinizi tekrar kullanmaktan kaç?n?n ve yeni ?ifrenizi güvenli bir yerde saklay?n. Ayr?ca, ayn? ?ifreyi farkl? platformlarda kullanmak yerine her platform için farkl? bir ?ifre belirlemek daha güvenli olacakt?r.

Hesap güvenli?inizi art?rmak için iki faktörlü kimlik do?rulama (2FA) gibi ek güvenlik önlemlerini etkinle?tirmek iyi bir fikirdir. MostBet, bu tür ek koruma katmanlar?n? destekler ve kullan?c?lar?na hesaplar?n?n daha da güvende kalmas?n? sa?lamak için bu özelli?i kullanmalar?n? tavsiye eder. Unutmay?n ki, güvenli?iniz sizin elinizde ve basit önlemler alarak çevrimiçi bahis deneyiminizi daha keyifli hale getirebilirsiniz.

Güvenli Hesap Açma Yöntemleri

Most Bet’te güvenli bir hesap açmak, kullan?c?lar?n hem ki?isel bilgilerini korumak hem de bahis deneyimlerini sorunsuz bir ?ekilde sürdürebilmeleri için oldukça önemlidir. ?lk ad?m olarak, güçlü ve tahmin edilmesi zor bir ?ifre belirlemek gerekir. ?ifreniz en az 12 karakterden olu?mal? ve büyük harf, küçük harf, rakam ve özel karakterler içermelidir. Örne?in: “M0stB3t$ecure!” gibi karma??k bir ?ifre olu?turabilirsiniz.

Hesap güvenli?ini art?rman?n bir di?er yolu ise iki faktörlü kimlik do?rulama (2FA) kullanmakt?r. Most Bet, kullan?c?lar?na bu özelli?i sunarak ek bir güvenlik katman? sa?lar. 2FA, giri? yaparken sadece ?ifrenizi de?il, ayn? zamanda telefonunuza gelen bir do?rulama kodunu da girmenizi gerektirir. Bu yöntemle hesab?n?za izinsiz eri?im olas?l??? önemli ölçüde azal?r.

Son olarak, ki?isel bilgilerinizi düzenli olarak güncelleyerek hesab?n?z?n güvende kalmas?n? sa?layabilirsiniz. E-posta adresiniz veya telefon numaran?z de?i?ti?inde hemen güncelleme yaparak hesab?n?z?n kontrolünü elinizde tutabilirsiniz. Most Bet’in sundu?u mü?teri hizmetleri deste?i sayesinde herhangi bir sorun ya?ad???n?zda h?zl?ca yard?m alabilirsiniz. Bu ad?mlar? takip ederek bahis deneyiminizi daha güvenli hale getirebilirsiniz.

Canl? Bahis Yapman?n Avantajlar? Most Bet Sitesinde

Most Bet, canl? bahis yapman?n heyecan?n? doruklarda ya?amak isteyenler için e?siz bir platform sunuyor. Canl? bahis, maç?n gidi?at?na göre anl?k kararlar almay? ve strateji geli?tirmeyi gerektirir. Bu noktada Most Bet, kullan?c?lar?na sundu?u geni? spor yelpazesi ve h?zl? güncellenen oranlar?yla öne ç?k?yor. Kullan?c? dostu arayüzü sayesinde, hem yeni ba?layanlar hem de deneyimli bahisçiler için mükemmel bir deneyim sunuyor.

Most Bet’in sundu?u en büyük avantajlardan biri, anl?k analiz yapabilme imkan?d?r. Canl? yay?n özelli?i sayesinde maçlar? takip ederken, ayn? zamanda oranlar? de?erlendirebilir ve bahislerinizi buna göre ?ekillendirebilirsiniz. Bu da size, daha bilinçli ve kazançl? bahisler yapma ?ans? tan?r. An?nda para yat?rma ve çekme seçenekleri, kullan?c?lar?n finansal i?lemlerini h?zl? ve güvenli bir ?ekilde gerçekle?tirmelerine olanak tan?r.

Ayr?ca, Most Bet’in sundu?u çe?itli promosyonlar ve bonuslar, kullan?c?lar?n kazançlar?n? art?rmalar?na yard?mc? olur. Yeni üyelere özel ho? geldin bonuslar? ve düzenli kullan?c?lara yönelik çe?itli kampanyalar, bahis deneyimini daha cazip hale getirir. Bu avantajlar, Most Bet’i tercih edenlerin say?s?n? her geçen gün art?rmaktad?r.

Most Bet’in sundu?u hizmetlerin kalitesi, mü?teri memnuniyetine verdi?i önemle de kendini gösteriyor. 7/24 mü?teri deste?i sayesinde, kullan?c?lar herhangi bir sorunla kar??la?t?klar?nda h?zl?ca çözüm bulabiliyorlar. Bu da Most Bet’i güvenilir bir platform haline getiriyor ve kullan?c?lar?n keyifli bir bahis deneyimi ya?amalar?n? sa?l?yor.

Mobil Uygulama ile Bahis Yapman?n Kolayl???

MostBet mobil uygulamas?, bahis severlere h?zl? ve kolay bir deneyim sunarak sektörde fark yarat?yor. Kullan?c? dostu arayüzü sayesinde, kullan?c?lar istedikleri etkinliklere birkaç dokunu?la bahis yapabiliyor. Gerçek zamanl? güncellemeler, kullan?c?lar?n maçlar?n gidi?at?n? anl?k olarak takip etmelerine olanak tan?yor ve bu da bahis stratejilerini daha etkili bir ?ekilde planlamalar?n? sa?l?yor.

Uygulaman?n sundu?u çe?itli ödeme yöntemleri, kullan?c?lar?n hesaplar?na h?zl? ve güvenli bir ?ekilde para yat?rmalar?n? mümkün k?l?yor. Kredi kart?, e-cüzdanlar ve kripto para gibi seçenekler, her türden kullan?c?n?n ihtiyaçlar?na cevap veriyor. Ayr?ca, MostBet‘in düzenli olarak sundu?u bonuslar ve promosyonlar, kullan?c?lar?n daha fazla kazanma ?ans?n? art?r?yor.

Bahis dünyas?nda güvenlik her zaman öncelikli bir konu olmu?tur. MostBet, kullan?c?lar?n?n ki?isel ve finansal bilgilerini korumak için en son teknolojileri kullan?yor. Bu da uygulamay? tercih edenlerin gönül rahatl???yla bahis yapabilmelerini sa?l?yor. Verilerin korunmas?, Mostbet SSL ?ifreleme teknolojisi ile kullan?c?lar?n en çok önem verdi?i konular aras?nda yer al?yor.

Sonuç olarak, MostBet mobil uygulamas? ile bahis yapmak hem pratik hem de güvenli hale geliyor. Uygulaman?n sundu?u avantajlar sayesinde kullan?c?lar, diledikleri her an ve her yerde bahis keyfini ya?ayabiliyorlar. Teknolojinin sundu?u imkanlarla birle?en bu kolayl?k, bahis severlerin ilgisini çekmeye devam ediyor.

Bonuslar? Nas?l Kullanabilirsiniz? MostBet Üzerinde

MostBet, bahis tutkunlar?na sundu?u çe?itli bonuslar ile kullan?c? deneyimini zenginle?tirmektedir. Bu bonuslar, yeni üye olan kullan?c?lardan sad?k mü?terilere kadar geni? bir kitleye hitap eder. ?lk olarak, ho? geldin bonusu, platforma yeni kat?lan kullan?c?lar için harika bir ba?lang?ç f?rsat? sunar. Yeni üyeler, ilk para yat?rma i?lemlerinde bu bonustan yararlanarak bahislerini art?rabilirler.

Bir di?er popüler bonus türü ise kay?p iade bonuslar?d?r. Bu bonus, kaybedilen bahislerin belirli bir yüzdesini geri alman?z? sa?lar ve bu sayede kay?plar?n?z? telafi etme ?ans? sunar. MostBet üzerinde aktif bir ?ekilde bahis oynayan kullan?c?lar için ise sadakat programlar? bulunmaktad?r. Bu programlar sayesinde kullan?c?lar, yapt?klar? bahislerden puan toplayarak çe?itli ödüller kazanabilirler.

Bedava bahisler, MostBet’in sundu?u bir ba?ka cazip f?rsatt?r. Bu tür bonuslar, belirli ko?ullar yerine getirildi?inde kullan?c?lara ücretsiz bahis yapma imkan? tan?r. Örne?in, belirli bir miktarda para yat?rd?ktan sonra veya belli say?da bahis yapt?ktan sonra bu tür bedava bahislerden faydalanabilirsiniz. Bedava bahisler, risk almadan kazanma ?ans? sunar ve stratejilerinizi denemeniz için mükemmel bir f?rsat olu?turur.

MostBet üzerindeki bonuslar? etkili bir ?ekilde kullanmak için her bir bonusun ko?ullar?n? dikkatlice okumak önemlidir. Bonuslar?n geçerlilik süreleri ve çevrim ?artlar? gibi detaylara dikkat etmek, maksimum fayda sa?laman?z? garantiler. Ayr?ca, düzenli olarak güncellenen kampanyalar? takip ederek yeni f?rsatlar? kaç?rmamak da oldukça önemlidir. Böylece MostBet’teki deneyiminizi en üst düzeye ç?karabilirsiniz.

Para Yat?rma ve Çekme ??lemleri Mostbet Platformunda

Mostbet platformunda para yat?rma ve çekme i?lemleri, kullan?c?lar?n bahis deneyimlerini sorunsuz bir ?ekilde sürdürebilmeleri için büyük önem ta??r. Kullan?c?lar, çe?itli ödeme yöntemleri aras?ndan seçim yaparak hesaplar?na h?zl? ve güvenli bir ?ekilde para yat?rabilirler. Kredi kartlar?, banka havalesi, e-cüzdanlar ve kripto para birimleri gibi seçenekler, kullan?c?lar?n tercihlerine göre farkl?l?k gösterir. Her bir yöntemin i?lem süresi ve ücretlendirmesi farkl? olabilir; bu nedenle kullan?c?lar?n bu detaylara dikkat etmeleri önemlidir.

Para çekme i?lemleri de Mostbet’te oldukça kullan?c? dostudur. Kazançlar?n? h?zl? bir ?ekilde hesaplar?na aktarmak isteyen bahisçiler için farkl? çekim yöntemleri sunulmaktad?r. Özellikle e-cüzdanlar ve kripto para birimleri, genellikle daha h?zl? i?lem süreleri sunarak öne ç?kar. Ancak, kullan?c?lar?n çekim i?lemi yapmadan önce kimlik do?rulama süreçlerini tamamlamalar? gerekebilir. Bu ad?m, hem kullan?c? güvenli?ini sa?lamak hem de doland?r?c?l?k giri?imlerini önlemek amac?yla gereklidir.

Mostbet, kullan?c?lar?n?n finansal i?lemlerini güvence alt?na almak için geli?mi? ?ifreleme teknolojileri kullan?r. Bu sayede, kullan?c? bilgileri ve finansal veriler üçüncü ?ah?slar?n eri?imine kar?? korunur. Ayr?ca, platformda herhangi bir sorun ya?ayan kullan?c?lar için 7/24 mü?teri hizmetleri deste?i sunulmaktad?r. Bu destek ekibi, her türlü soru veya sorunu çözmek için haz?r beklemektedir.

Sonuç olarak, Mostbet’te para yat?rma ve çekme i?lemleri hem çe?itlilik hem de güvenlik aç?s?ndan kullan?c? dostu olacak ?ekilde tasarlanm??t?r. Bahisçilerin ihtiyaçlar?na uygun farkl? yöntemler sunan platform, h?zl? i?lem süreleri ve güçlü güvenlik önlemleri ile dikkat çeker. Kullan?c?lar bu avantajlardan yararlanarak kesintisiz bir bahis deneyimi ya?ayabilirler.

Yat?rma ??lemlerinin Kolayl???

Mostbet, kullan?c?lar?na yat?rma i?lemlerinde benzersiz bir kolayl?k sunarak bahis deneyimini daha da keyifli hale getiriyor. Platform, kullan?c?lar?n farkl? ödeme yöntemleri aras?ndan seçim yapmas?na olanak tan?yarak esneklik sa?l?yor. Kredi kartlar?, banka havaleleri ve popüler e-cüzdanlar gibi birçok seçenekle Mostbet, her türden kullan?c?n?n ihtiyaçlar?n? kar??layacak çözümler sunuyor. Özellikle, kripto para birimlerinin de desteklenmesi, teknolojiyi yak?ndan takip eden kullan?c?lar için büyük bir avantaj olu?turuyor.

Yat?rma i?lemleri s?ras?nda h?z ve güvenlik, bahis severler için en önemli unsurlar aras?nda yer al?yor. Mostbet, bu konuda da beklentileri fazlas?yla kar??l?yor. Kullan?c?lar, hesaplar?na para yat?r?rken sadece birkaç dakika içinde i?lemlerini tamamlayabiliyor. Ayr?ca, platformun geli?mi? güvenlik protokolleri sayesinde ki?isel ve finansal bilgiler koruma alt?nda tutuluyor. Bu sayede, kullan?c?lar güvenle i?lem yapman?n rahatl???n? ya??yor.

Minimum yat?r?m tutarlar?n?n dü?ük olmas?, Mostbet’i yeni ba?layan bahisçiler için cazip k?l?yor. Küçük bütçelerle bile bahis dünyas?na ad?m atmak isteyenler için uygun bir ortam sunan platform, herkesin kendi bütçesine uygun stratejiler geli?tirmesine olanak tan?yor. Bu esneklik, hem deneyimli hem de yeni kullan?c?lar için e?siz bir f?rsat yarat?yor.

Mostbet’in sundu?u kullan?c? dostu arayüz, yat?rma i?lemlerinin kolayca gerçekle?tirilmesini sa?l?yor. Kullan?c?lar, basit ad?mlarla hesaplar?na para ekleyebilir ve hemen bahis yapmaya ba?layabilirler. Bu özellikler sayesinde Mostbet, sektördeki rakiplerinden bir ad?m öne ç?k?yor ve kullan?c? memnuniyetini en üst seviyede tutmay? ba?ar?yor.

Arbeidsverditeori en gang til

Nå fra arabisk historisk synsvinkel. Jeg leser Ibn Khaldun som skrev på 1300-tallet. En flott norsk oversettelse av Al-Muqaddimah, Introduksjon til verdenshistorien (1377) – på Pax forlag i to bind.

Khaldun var kanskje den største vitenskapsmannen i den arabiske verden. Han skrev på mange måter i grenselandet mellom den tradisjonelle verden, og den (kommende) moderne verden. Deler av teksten kan minne om Machiavelli’s Fyrsten, skrevet i samme periode.

Jeg vet ikke om Karl Marx kjente til denne kilden – jeg har lest mye Marx, men kan ikke huske referanse til Khaldun. Marx var rask til å erklære andre for å ha en for primitiv ide om politisk økonomi. Om han ville gjort det i dette tilfellet vet jeg ikke. Ut fra debatt på nett ser det ikke ut til at han kjente til Khaldun, selv om arbeidverditeorien har store likheter .

Khalduns utgangspunkt er 600 års erfaring med islamske dynastier. De vokser fram, har makt, men blir overtatt av andre. Han beskriver årsaker til dette.

Politisk økonomi – som Marx kalte det – er i utgangspunktet «politisk» eller «sosialt», for Khaldun. Han er ingen «økonomist». Når dynastier går under, er det ut fra en kombinasjon av sosiale og økonomiske årsaker.

Hans konseptualisering av sosial klasse er en viktig del av dette. Den er kanskje hva Marx ville kalt førkapitalistisk. Men i den arabiske verden ble den utviklet til å bli tidlig-kapitalistisk.

Hovedsaken her, er at arbeidsfolket og de underordnede allierer seg med klassen over dem i et bytteforhold. Men det er ikke «rent» marked – vare mot vare. I stedet er det arbeid mot beskyttelse. Arbeidsfolket bidrar med arbeid, som vare – den overordnete klassen bidrar med sosial kontroll. Lønn for arbeidet er bare en del av det større bildet – beskyttelse.

Marx ville kanskje innvendt at dette med avhengighet og beskyttelse jo var velkjent fra europeisk føydalisme, så hva var nytt? Kanskje bare litt nytt, den gang da. Men mer etter hvert. Eller, mer som var annerledes, i forhold til den framvoksende kapitalismen i vesten.

Ut fra en «ensporet» tolkning av vestlig kapitalisme fra 1500 og utover, burde den arabiske «proto-kapitalismen» på 1300-tallet ha dødd ut for lenge siden. Det skjedde ikke. Hvorfor ikke?

Novelprisvinner A Gurnah gir et skjønnlitterært bilde av hvorfor ikke – og hvordan arabisk handelskapitalisme spredde seg utover fra 1500-tallet og sendere. Arabiske handelsmenn bygget på eksisterende status og avhengighetsforhold, og lyktes over lang tid i å utnytte merarbeid fra afrikanerne. Europeerne var mer innstilt på å skyte ned fienden, og mislyktes.

Vestens stort sett mislykte forsøk på å endre situasjonen i den arabiske verden skyldes ikke bare griskhet, egenmektighet, osv, men også manglende forståelse for virkemåten i disse samfunnene. Ibn Khaldun er fortsatt en god læremester.

Marx gjorde et stort poeng av at han plasserte verdien av arbeidskraften i sentrum, snarere enn verdien av arbeid, som de flest gjorde før ham (kanskje i h0vedsak inkludert Khaldun, dette må studeres mer).

Dette var kanskje riktig, i forhold til et mer utviklet kapitalistisk system, som Marx beskrev. Men når forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver / kjøper er styrt av andre institusjoner enn markedet, for eksempel, ære og anseelse i slekt og familie, er det andre regler som gjelder. Blant annet antropologisk forskning (f eks Fredrik Barth). Det er mye variasjon mellom samfunn, men også mulig å gjenkjenne en sentral økonomisk logikk. I min doktorgradsavhandling beskrevet jeg hvordan den blir påvirket av tre hovedtyper av distribusjon – varer, gaver, og fordelte goder. Jfr. http://ogholter.no/wp-content/uploads/2013/03/GPC-thesis-part-1.docx

Hva enten det er verdien av arbeidet, eller av arbeidskraften, er Khaldoun 100 prosent klar på at arbeid er avgjørende for verdiskaping.

Han beskriver grunnene til at ulike dynastier vokser fram men mislykkes over tid. Han bruker «status» som uavhengig variabel, mye mer enn moderne forskere. Et dynasti innnfører en rangordning med ulik status. Etter hvert, over tid, oppstår problemer, dels i herskergruppen, dels utenfor.

Et hovedpoeng hos Khaldun er at økt status bety mer rikdom fra andres arbeid. I så måte er modellen pre-kapitalistisk. Personer med høy status får flere til å jobbe for dem, og får nytte av arbeidet. Høy status er ikke bare et spørsmål om rang men også om økonomi.

Referanse

https://www.pax.no/al-muqaddimah.5602265-331604.html

My ‘home page’ is now mainly historical and needs an update. Changes coming.

For my recent research, check the data base Cristin, with 26 entries in 2022. 19 of these are texts from the revised, updated and expanded book on gender equality in academia.  This English language version is better than the Norwegian (2021) version. You find it here:

https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/179

Is academia now gender-equal? Are there equal chances? No, according to this new in-depth study.

Even in a quite gender-equal country like Norway, we are not there yet.

Meritocracy is flawed. Selections are skewed. Stereotypes are still active.

How – and why – does this happen?

This book provides new evidence and ways to think about the problems – as well as advice on how to improve the situation.

https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/179

Det siste året har en gruppe forskere arbeidet med å oppdatere, tilrettelegge og oversette den norske studien Likestilling i akademia, for et internasjonalt publikum.  Her er resultatet:   https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/179

Kvinnepolitiske nøkkeltekster – Kapitalen som kjønnspolitisk tekst (1991)

Hvorfor ble marxistisk teori og praksis så mannsorientert – og mannsdominert?  Selv om Marx og Engels erklærte seg som tilhengere av ‘kvinnesaken’?

Det spør jeg om, og gir noen svar på, i denne lille artikkelen fra 1991: «Kvinnepolitiske nøkkeltekster – Kapitalen som kjønnspolitisk tekst».

Jeg har ikke sett artikkelen siden dengang da, men fant den da jeg nylig ryddet kontoret mitt på STK. Det var tidsskriftet Nytt om kvinneforskning som ga den status som «kvinnepolitisk nøkkeltekst», men hvor mye nøkkel den ble, vet jeg ikke. Den er ukjent for de fleste tror jeg.

Les den her: Holter Kapitalen som kjønnspolitisk tekst 1991

I denne teksten er det ikke lenger «kjønn» som dras inn i laboratoriet for marxistisk analyse, slik det hadde vært i mange av mine tidligere tekster. Her er det er omvendt. «The tables are turned». Jeg tar i stedet med marxismen inn på kontoret til dr Freud, med farsfigurer, macho-atferd og det hele. Iallfall til venteværelset hans! Jeg tolker Marx’s teori ut fra sosialpsykologi og feministisk teori.

To ting gjør at jeg tenker at artikkelen er verd en (gjen-)lesning. For det første er den prinsippiell og tar opp hovedsaker i en stor marxisme-feminisme debatt. For det andre visste jeg hva jeg skrev om, når det gjalt Marx. Jeg hadde jobbet i mange år med å lese og tolke hans beste skrifter, bl.a. Grundrisse og Kapitalen. Jeg hadde Marx og Engels Collected works i hylla. Så artikkelen har en god del dybde, selv om den er kortfattet. Kjernen i dette var at jeg hadde kommet fram til at Marx’s økonomiske modell var mannsorientert, selv om den ikke sa dette åpent. Han antydet at kvinners arbeid og reproduksjonsarbeidet bl.a. i husholdet var sentralt viktig for «totalkapitalen» i samfunnet, altså noe helt annet enn f.eks. Lenins tanke om at dette bare handlet om tilbakeliggende «husslaveri». Men Marx utviklet aldri dette. Hadde han gjort det, kunne situasjonen senere ha vært annerledes. Mannsdominans på venstresiden gjorde at dette heller ikke ble utfordret på høyresiden.

Marxismen som oppsto i annen halvdel av 1800-tallet skulle være den «vitenskapelige» versjonen av frigjøring i det moderne samfunnet, inkludert frigjøring av kvinnene. På 1900-tallet ble den i stedet i høy grad en affære mellom menn, som kvinner til en viss grad kunne være med på – når det passet de mektige mennene. Jeg hadde beskrevet dette tidligere, bl. a. den empiriske utviklingen i Soviet i 1984-artikkelen «Sosialismens herredømme – kvinner og menn i Sovjetøkonomien», Materialisten 4 / 1984, 41-62, som kan leses ved siden av denne.

Den kortvarige feiring av fri seksualitet og flytende kjønn etter revolusjonen i Russland blir gjerne omtalt som utopisk og urealistisk. Hva om man hadde gått inn for saken? Ville det gitt kortvarige tilbakeslag i Europa den gang? Utvilsom ja. Men på sikt? Det som skjedde, med Stalin, var at et ørlite “pusterom” for frihet, ble kneblet.

Debatten om kjønn i dag vitner om at temaet ikke er “marginalt” i forhold til politikk og økonomi. Det er helt sentral. Dette har blitt tydelig de siste ti årene, med stadig flere “sterke menn” som statsledere, verden over, som innfører innskrenking av abort, begrensning av fritt samliv ut fra egen seksualitet, osv, som sentralt for sin politikk. Hvorfor gjør de det? Kanskje fordi de vil gjenopprette “den mannlige forsørgerkontrakten” men et tilhørende scenario av “trygge familieverdier”. Fordi de kan bygge på eksisterende stor kjønnsdifferensiering i arbeidslivet. I tråd med – tilmed – Marx.

Boka Likestilling i akademia – fra kunnskap til endring ble publisert av Cappelen-Damm, november 2021.

Den er åpent tilgjengelig (open access) her: https://www.cappelendammundervisning.no/_likestilling-i-akademia–fra-kunnskap-til-endring-9788202669669

Boka bygger på en ny og bred kartlegging av forholdene i akademia, med fokus på natur- og realfag. Problemstillingen handler om kjønnsbalanse. Hvorfor øker kjønnsbalansen på lavere nivå, mens menn dominerer på høyere nivå? Det er vanskelig å skape kjønnsbalanse på toppnivå, selv for et universitet som jobber for økt balanse og likestilling. Hva kan det komme av?

Boka går i dybden på denne problemstillingen, gjennom tre deler:

Del 1 – empiri – der vi viser det store “kjønnsgapet” i akademia, som gjør at menn dominerer, på toppnivå

Del 2 – modeller og teori – der vi analyserer årsakene til dette

Del 3 – tiltak – hva kan gjøres – erfaringer fra likestillingstiltak

Boka kan også bestilles i papirkopi, fra forlaget. Vi opplever allerede stor etterspørsel.

Boka er på ingen måte en “fasit” eller “explain all” i forhold til mannsdominans på toppnivå i akademia – eller i andre deler av det norske samfunnet. Men den er en dybdestudie med mye ny empiri, og nye forklaringsmåter.

Mitt håp er at boka kan bidra til å få “likestillingslandet Norge” til å bli ikke bare være en proklamasjon – men en realitet.

Vi analyserer hvor skoen trykker, og hva som kan gjøres.

Her er et bilde fra lanseringen av boka på Bristol i Oslo 8. november 2021.

Fra venstre, professor Lena Tallaksen fra MN-fakultetet, min medredaktør Lottta Snickare, meg, og Aud  Tønneson (dekan TF / UiO).

New book

Gender Equality in Academia – a revised English version of the 2021 Norwegian edition (Likestilling i akademia – fra kunnskap til endring) is on its way, to be published as an open access publication (by Cappelen-Damm) in November/December.

I am re-reading Asimov’s Foundation trilogy. As a fantasy of a totally «objective» science. A «psychohistorical» science, founded on human crowd behaviour, able to forecast the future. Down to the last decimals.

What you need, in this perspective, is a better mathematical solution, to different probabilities of human behavior.

Asimov’s trilogy would probably have been mainly forgotten, now, if it wasn’t for the fact that he also questioned this kind of thinking.

The trilogy is an excersize in «extreme objectivism» plus critique.

The problem is – how to avoid civilization breakdown.

Asimov first outlines a «first foundation», an engineering and natural sciences type of forecast, to avoid the breakdown of a large galactic empire. Then he proposes a «second foundation», relying more on psychologists and sociologists. His third option, a kind of masterstroke, is to combine the two and hide it so well that neither the empire nor its opponents know about it. Together, these will be able to restore civilization. There is a solution. But it is secret.

Asimov wrote in the 50ies. He had never read J. G. Ballard, Philip K Dick, or Ursula LeGuin – the «inner space» critical turn of science fiction in the 60ies and 70ies. along with feminist awakening. Or Foucault, and others, later. Asimov often often wrote like a conservative engineer, and his gender role portraits, in the Foundation triology, are often funny “pastiche” from the US in the 50ies.

What is remarkable is that his texts can be read, in more modern and postmodern  light, later on. For example, Asimov had not read Judith Buttler’s gender as performance theory. But this element is present in his texts. The actors “perform”, and this has consequences for events, including the structural study of psychohistory.

At each step, in the Foundation trilogy, Asimov brings his objectivist science plan further. Yet he also stamps on his own feet. The plan doesn’t quite work out. This is what makes the trilogy entertaining – and challenging, today also. Psychohistory is challenged especially as a human known as the Mule appears, leading revolts against the empire, and taking over the empire. The Mule is a ‘deviant’ not foreseen by the calculations of psychohistory.

What an amazing author and scientist Isaac Asimov was. I have re-read his book The naked sun, a science fiction novel written in 1956.

In this short book, 191 pages, Asimov manages to combine 1) a detective story, 2) an exploration of artificial intelligence and human interaction («the laws of robotics»), and (3) a portrait of a postpandemic/postcrisis society where human contact is looked at with fear. This last aspect has gone unnoticed.

In this society, you can «view» someone, by means of technology, from afar – but «seeing» them, directly, is a horror, or as if we would expose genitals to each other. Seeing people in real life is restricted to very close contacts and special situations. People have become hermits, each in their own castle. This society is located on the fertile planet Solaria, colonized by emigrants from Earth long ago, having developed into a «hygienic» land owner world. The citizens are few, compared to the area of the planet, so each citizen has a huge estate, and lives from this «estate economy», by means of robots doing the work – 30 000 robots per citizen, we are told (no problem with Asimov’s imagination).

Here, each in their huge estate, they rule as local kings and queens (both are portrayed). Presumably without much social class divide (at least, this plays no role in the book).

So, if we imagine that the current pandemic is not the last, and that humanity will have to adapt – here is one interesting but also quite sad telling of the future story, leading to personal isolation plus  technology or robot work. However, Asimov does not leave us depressed.

Here is the attempt, at the back, to summarize the book.

Yet Asimov also introduces a theme 4) already in the title of the book: The naked sun. The main person, the detective growing up on Earth, has a fear of open spaces, and of seeing the naked sun, or the sky. At the end of the book he overcomes his fear. The extreme isolation of the castle-citizens of Solaria, and the anxiety of the tunnel-living people from Earth, can be overcome. The author has a trick up his sleeve. I think this qualifies to «the very best indeed». What a mind, and author.

Even if Asimov is sometimes classified as a tech oriented writer and a natural sciences type of researcher /author, there is no doubt whatsoever, in this book, that cultural and social constructions play a large role, including social roles and social psychology, that are very clearly displayed in the text. These cross-disciplinary areas are exactly where Asimov excels – in my view.  The “robots, mainly” view of Asimov is far too narrow.

Although Asimov was still a fairly young man (36 years) when The naked sun was written, he had already tasted success, especially through The Foundation trilogy, and he writes with confidence, although very economically, this was still a novel that should appeal to the action-seeking book reader and not go too far in depth. Kiosk literature, but clearly punching way beyond its class.

The Naked Sun was the third volume in his “robot series” starting with I, robot, a few years before. The cover below illustrates the need to get attention, at the time. Especially for this new “controversial” science fiction litterature.

This how this somewhat controversial book was presented at the back cover:

Why could Asimov be so “assertive” and clear in his plot, in The naked sun? It was not only due to the two former volumes in the “Robot” series. It was mainly that the Foundation trilogy had now started to gain well-deserved attention.

The Foundation trilogy, written a few years before, makes the same basic points as The naked sun.

The Foundation trilogy is wider and much more epic than the robot series. Much like Star Wars, later.This is how it was presented, in my slightly later UK edition (1967).

In Foundation, volume one, we have, first, a galactic civilization that faces breakdown – yet some of it manages to survive, as an outpost in the galaxy, mainly for technology reasons.

Next, this “first foundation” renaissance civilization manages to overcome regional barbaric forces, and expand, but is then faced by a “human mutant”, overturning all expectations.

Finally, in the third volume, Asimov leads the way towards a more mysterious “second foundation”, which is socially and psychologically oriented, more than technically. Only through the combination of the two foundations is civilization regained.

It is written somewhat “naively”, using the words and conceptions of its time, but it still gives food for thought. I have never understood why it did not become a film or series, since the plot and background arguments are in many ways better than Star Wars, not to speak of Game of Thrones, et al.

PS – There is now a “teaser” for a new Foundation series, from Apple TV. Great – but so far I am not so impressed. The trick of the tail, in this story, is the sociological overview, not the dramatis personae. But we’ll see.